Tekst i bunnen eller tekst ved siden av: to måter å plassere instruksjoner

Når du lager en demonstrasjon uten tale, er teksten på skjermen det eneste som kan si hva du mener. Da blir plasseringen viktigere enn mange tror. I denne sammenligningen ser jeg på to vanlige løsninger. Den første er tekst som legges over bildet, helst som et bånd nederst. Den andre er et eget tekstfelt ved siden av bildet, der bildet er litt mindre og teksten får sin egen plass.

Begge løsningene brukes i opplæringsvideoer for utstyr og programvare, og begge kan fungere godt. Forskjellen ligger i hva de koster bildet og hva de koster øyet. Jeg har sett deltakere velge feil fordi de valgte etter hva som så ryddig ut i redigeringsprogrammet, ikke etter hva seeren faktisk trenger i øyeblikket handlingen skjer.

Jeg bruker den samme testen hver gang: hva må seeren se, og hva må seeren lese, og kan de to gjøres samtidig uten at det ene skjuler det andre.

Fordelen er at bildet får hele flaten. Hendene, utstyret og skjermen du viser står stort, og en kort setning nederst koster nesten ingen plass. For korte trinn som «Trykk på den grønne knappen» fungerer dette svært godt, fordi blikket slipper å flytte seg langt.

Ulempen kommer når handlingen skjer nederst i bildet. Mange viser kontakter, brytere eller menyer der, og da dekker teksten akkurat det seeren skal se. Tekst over levende bilde krever også god kontrast, ofte en rolig, halvgjennomsiktig flate bak bokstavene, og det kan fort se tungt ut.

Du må dessuten velge høyde og tidspunkt med omhu. Teksten må komme litt før handlingen og bli stående til den er ferdig, ellers leser seeren om noe som allerede har skjedd.

• Passer korte trinn med én handling
• Krever at bunnen av bildet er fritt
• Trenger rolig bakgrunn for lesbarhet

Med et eget felt, for eksempel en smal kolonne til høyre, slipper teksten å konkurrere med bildet. Seeren kan lese i eget tempo, og du kan vise flere ord, et trinnummer og en kort advarsel samtidig. Det gir ro, og det gjør det enklere å lage en tekstversjon etterpå, siden feltet allerede er skrevet som en liste.

Prisen er at bildet blir mindre. På en liten skjerm kan en nærbilde av en kontakt eller en liten knapp miste detaljene som skulle forklare trinnet. Du må altså planlegge utsnittene med feltet i tankene, ikke legge det på til slutt.

Feltet egner seg dårlig der mange trinn følger hurtig på hverandre. Da blir teksten stående og skifte, og seeren leser forrige trinn mens neste allerede pågår.

Jeg stiller tre spørsmål. Hvor skjer handlingen i bildet? Hvor lenge må teksten stå for at en rolig leser rekker den? Og hvor mye av bildet tåler å bli mindre? Svarene peker ofte i samme retning for samme video, men de kan variere fra trinn til trinn.

Som tommelfingerregel trenger en leser omtrent to sekunder for de første fem ordene og litt under et sekund for hvert ord etter det. En setning på ti ord bør dermed stå rundt seks sekunder. Det er mer enn de fleste regner med når de redigerer, og det er den vanligste grunnen til at tekst oppleves som stresset.

Når handlingen er rask og teksten lang, taper begge løsningene. Da er det trinnet som må deles, ikke plasseringen som må byttes.

• Sjekk hvor handlingen skjer i bildet
• La teksten stå i ca. seks sekunder for ti ord
• Del trinnet hvis teksten blir for lang

Fristelsen er å bruke begge: bånd nederst for korte trinn og felt ved siden av for forklaringer. Det ser fleksibelt ut, men seeren må lære to plasseringer og lete etter teksten hver gang. I en film uten tale er det forutsigbarheten som gjør at seeren slipper å tenke på formen.

Hvis du likevel må veksle, gjør det ved tydelige skiller, for eksempel mellom to deler av oppgaven, og la hver del holde seg til én plassering. Seeren oppfatter da et skifte som en ny del, ikke som en feil.

Husk også at tekst må tåle å bli lest uten lyd, på liten skjerm og av folk som ikke har norsk som førstespråk. Korte setninger i hverdagsord og samme skrifttype hele veien gjør mer enn noen plassering.

For de fleste demonstrasjoner av utstyr, programvare og arbeidsrutiner anbefaler jeg tekst over bildet nederst, så lenge handlingen holdes i øvre to tredeler. Det gir størst bilde, korte trinn og enklest redigering, og det passer for nybegynnere som ellers lett overlesser skjermen.

Velg det egne feltet når trinnene er sammensatte, når du viser små detaljer som uansett trenger nærbilde i fullt utsnitt, eller når du vet at noen skal lese instruksjonene som en liste etterpå. Da lønner det seg å betale med et mindre bilde.

Uansett valg: bestem deg før du filmer, ikke etter. Plasseringen av teksten bestemmer hvordan du rammer inn bildet, og det er enklere å gjøre riktig første gang.

• Standardvalg: tekst nederst, handling øverst
• Eget felt for sammensatte trinn og små detaljer
• Velg plassering før opptak