Slik bygger jeg en storyboardmal rute for rute
Et blikk bak kulissene på hvordan malen for storyboard blir til og brukes: hva som står i hver rute, og hvorfor jeg planlegger handling, utsnitt og skjermtekst på papir først.
5 min lesetid
Hvorfor malen starter på papir
Når jeg skal lage en demonstrasjon uten tale, åpner jeg ikke kameraet først. Jeg skriver ut malen og legger den på skrivebordet sammen med en blyant. Grunnen er enkel: på papir er det billig å ta feil. Et trinn som viser seg å mangle, koster ett viskelær, ikke en ny opptaksdag.
Malen er bygget rundt én rute per handling. Hver rute har tre felt: hva som skjer, hvordan bildet er utsnittet, og hvilken tekst som står på skjermen. Jeg har prøvd flere oppsett gjennom årene, og dette ble stående fordi det tvinger meg til å ta stilling til alle tre tingene samtidig.
Disse ukene, når mørket kommer tidlig og lyset i studio er dårlig, er det ekstra godt å kunne gjøre det meste av tenkearbeidet ved et skrivebord. Opptaket blir kortere når planen allerede er avklart.
Hva som står i hver rute
Det første feltet er handlingen, skrevet som én setning i nåtid: «Hånden fester slangen til koblingen.» Jeg prøver å holde meg til ett verb per rute. Hvis jeg trenger to verb, er det som regel to ruter.
Det andre feltet er utsnittet. Her tegner jeg en enkel firkant og markerer hva som skal være midt i bildet. Jeg skriver også om det er totalbilde, halvbilde eller nærbilde. Et nærbilde fortjener plass bare når en detalje er vanskelig å se ellers.
Det tredje feltet er skjermteksten, skrevet ordrett slik den skal stå. Jeg teller tegn, for tekst som er for lang blir ikke lest. Til slutt har hver rute et lite felt for varighet, så jeg ser om rytmen holder.
- Handling: én setning, ett verb
- Utsnitt: liten skisse og type bilde
- Skjermtekst: ordrett, kort og tydelig
- Varighet: nok til å lese teksten to ganger
Arbeidsgangen fra tom mal til fylt storyboard
Jeg begynner alltid med å gjøre selve oppgaven for hånd, uten kamera, og skriver ned det jeg faktisk gjør. Det er overraskende hvor mange småting man gjør uten å tenke over det, som å skru av strømmen eller sjekke at noe sitter fast.
Deretter fordeler jeg trinnene på rutene, én etter én. Jeg leser rekkefølgen høyt for meg selv og spør om hvert trinn følger naturlig av det forrige. Hvis jeg må forklare noe muntlig for at det skal henge sammen, mangler det en rute.
Til slutt går jeg gjennom hele arket med en kollega som ikke kjenner utstyret. Hvis hun stopper opp og lurer på hva som skjer, ligger feilen i planen, ikke i henne. Dette er den delen av arbeidet som sparer mest tid senere.
Et lite eksempel: å sette opp en enkel enhet
La oss si at oppgaven er å sette sammen et stativ med en liten enhet på toppen. Rute én viser alle delene lagt ut på bordet i totalbilde, med teksten «Delene du trenger». Det gir seeren oversikt før noe skjer.
Rute to er et nærbilde av to hender som setter benet inn i foten. Teksten er «Trykk til det klikker». Rute tre viser samme grep fra siden, bare hvis det er uklart hvilken vei det skal vendes. Ellers sløyfer jeg den.
Slik fortsetter det, rute for rute, til enheten står oppe. Jeg avslutter med et totalbilde av ferdig oppsett og én linje tekst. Ingen tale, ingen musikk som må tolkes, bare handling du kan følge med øynene.
Feil jeg ser igjen og igjen
Den vanligste feilen er å fylle én rute med for mye. Når handling, utsnitt og tekst konkurrerer om oppmerksomheten, mister seeren tråden. Da deler jeg ruten i to, selv om det gir flere ruter totalt.
En annen feil er tekst som forsvinner for raskt. Jeg leser alltid teksten sakte for meg selv, og legger til noen sekunder. Den som ser demonstrasjonen første gang, bruker lenger tid enn den som laget den.
Den tredje er nærbilder som tas fordi de ser pene ut, ikke fordi de hjelper. Spør alltid: hva ville seeren gå glipp av uten dette bildet? Hvis svaret er ingenting, kan ruten fjernes.
- For mye innhold i én rute
- Skjermtekst som står for kort
- Nærbilder uten funksjon
- Trinn som hopper over et mellomledd
Å bruke malen i din egen jobb
Malen er ikke ment som et ferdig produkt, men som et arbeidsredskap. Skriv den ut, fyll den ut for hånd, og strek over det som ikke fungerer. Det er helt i orden at arket ser rotete ut til slutt.
Når storyboardet er ferdig, kan du bruke det som utgangspunkt for en ren tekstversjon av instruksjonene, slik at også de som ikke kan se videoen, kan følge fremgangen. Rutene gir deg ferdig struktur for det.
Start med en kort oppgave, gjerne under ti ruter. Du lærer mer av å fullføre ett lite storyboard enn av å planlegge et stort et i flere uker.
En god mal gjør ikke jobben for deg, men den hindrer deg i å hoppe over det vanskelige. Når hver rute har handling, utsnitt og tekst på plass, vet du hva du skal filme før kameraet kommer frem. Prøv malen på en oppgave du kan fra før, og se hvor mange trinn du oppdager at du hadde glemt.