Hvordan skriver jeg tekstalternativ til en video uten tale?
Spørsmålet kommer oftest fra deltakere som lurer på hvordan en stille demonstrasjon kan følges av alle. Her er svaret, med en fremgangsmåte du kan bruke på neste video.
5 min lesetid
Spørsmålet vi får oftest
Det vanligste spørsmålet fra deltakerne er enkelt: hvordan får jeg med dem som ikke ser skjermen, eller som ikke kan følge bildene i tempoet jeg har valgt? Svaret er en egen tekstversjon av demonstrasjonen, skrevet som en vanlig fremgangsmåte, trinn for trinn.
En slik tekst er ikke en beskrivelse av videoen i seg selv. Den er en selvstendig instruksjon som gir samme resultat som å se filmen. Leseren skal kunne utføre oppgaven med utstyret foran seg, uten å ha sett et eneste bilde.
Jeg har jobbet med bilde og utsnitt i mange år, og det jeg ser igjen og igjen, er at tekstversjonen blir skrevet til slutt, i hast, som en etterpåklokskap. Da blir den tynn. Skriv den heller som en del av manuset, ved siden av storyboardet.
Start med handlingene, ikke med bildene
Når du skriver tekstalternativet, ta utgangspunkt i hva hendene gjør, ikke i hva kameraet viser. Et bilde av en kabel som føres inn i en port blir til setningen: Sett kabelen i porten merket med blå ring, til du kjenner at den låser seg.
Ett trinn skal inneholde én handling. Hvis du må bruke ordet «og» to ganger i samme setning, er det som regel to trinn. Del dem. Leseren som bruker en skjermleser, hører ett trinn om gangen og trenger rom til å utføre det.
Bruk de samme ordene for de samme tingene hele veien. Kaller du noe «strømadapteren» i trinn to, skal det ikke hete «laderen» i trinn fem. I en video ser man at det er samme gjenstand. I tekst må ordet gjøre den jobben.
- Én handling per trinn
- Samme navn på samme gjenstand
- Start hvert trinn med et verb
Det nærbildet viser, må sies med ord
Nærbilder finnes fordi en detalj er viktig. Da må tekstversjonen også si hva som er viktig. Hvis nærbildet viser at en liten pil på pluggen skal peke opp, skriv det: Hold pluggen slik at pilen peker oppover.
Beskriv det leseren skal kjenne eller høre når noe er riktig, ikke bare det man ser. Et klikk, en motstand, et lys som skifter farge. Slike tegn gir kontroll for alle, også for dem som følger videoen helt uten problemer.
Unngå fraser som «som du ser her» eller «på bildet til høyre». De hører til bildet og betyr ingenting i en ren tekst. Skriv i stedet hva stedet er: den øverste kanten av huset, ved siden av strømbryteren.
Skjermtekst og tekstversjon skal ikke være like
Mange tror tekstalternativet bare er skjermteksten limt sammen. Det stemmer sjelden. Skjermtekst er kort fordi den må leses på noen sekunder og ikke kan dekke bildet. Tekstversjonen kan være fyldigere, fordi leseren bestemmer tempoet selv.
La skjermteksten si hva som skjer: Koble til strøm. La tekstversjonen si hvordan: Sett den flate enden av adapteren i uttaket på baksiden, og trykk til den sitter fast. Den siste er lengre, men leseren trenger begge deler.
Når du har skrevet begge, les dem etter hverandre. Hvis tekstversjonen forutsetter noe videoen viser, men ikke nevner, mangler det et ledd. Da er det manuset som må rettes, ikke bare teksten.
- Skjermtekst: kort og lesbar
- Tekstversjon: full og selvstendig
Et lite eksempel: å sette opp en trådløs mus
La oss ta en enkel oppgave. Videoen viser hender som tar ut en mus, åpner batterilokket, setter inn et batteri og slår på bryteren. Tekstversjonen kan lyde slik: Snu musen på rygg. Skyv lokket bakover til det løsner. Sett inn ett batteri med plussiden opp.
Så videre: Legg lokket på igjen og trykk til det klikker. Flytt bryteren på undersiden til posisjonen merket «on». Et grønt lys blinker kort når musen er klar. Legg merke til at hvert trinn er kort og kan utføres uten å se videoen.
Merk også at vi nevner lyset. Det er kontrollpunktet. Uten det vet ikke leseren om oppgaven lyktes. Slike kontrollpunkt bør ligge i manuset fra første utkast, ikke bli lagt til når tekstversjonen skrives.
Les teksten uten å se videoen
Den beste testen er å la noen utføre oppgaven kun etter teksten. Du trenger ikke et stort opplegg. En kollega som ikke har sett videoen, utstyret foran seg og teksten på papir, er nok. Se hvor vedkommende nøler.
Hver gang personen stopper og spør «hvilken?» eller «hvor?», mangler teksten en opplysning. Notér stedet, rett det, og prøv igjen. To runder gir vanligvis en tekst som holder.
Til slutt: legg tekstversjonen på samme side som videoen, under den, slik at den er lett å finne. Gjemmer du den bak en lenke, blir den sjelden brukt. Og det er altså ikke et tillegg for noen få, men en klarere versjon av selve instruksjonen.
- Test med en person som ikke har sett videoen
- Rett opp der vedkommende nøler
Et godt tekstalternativ er en egen instruksjon, skrevet fra handlingene og ikke fra bildene. Ett trinn per handling, faste ord for faste gjenstander, og kontrollpunkt som forteller når noe er riktig. Test den på noen som ikke har sett videoen, og legg den rett under filmen. Da følger alle fremgangen, uansett hvordan de tar imot innholdet.