Hva en storyboardmal koster deg, og hva som styrer prisen

La meg starte med det enkle. En storyboardmal er et ark med ruter, og ruta har plass til handling, bildeutsnitt og skjermtekst. Du kan skrive den ut på vanlig papir, eller fylle den ut på skjerm. Selve arket koster altså omtrent ingenting, og det er ikke der pengene forsvinner.

Det som koster, er tiden du bruker på å fylle ut hver rute riktig. En rute som står tom eller halvferdig, flytter regningen til innspillingsdagen, der hvert feilgrep betyr ny opptak og ekstra klipping. Jeg har sett deltakere spare en time ved skrivebordet og tape tre foran kameraet.

Derfor handler prisspørsmålet sjelden om malen, men om hvor grundig du er villig til å planlegge før du setter opp utstyret. Resten av notatet tar for seg hva som presser tiden opp eller ned.

Den første store kostnadsdriveren er hvor mange ruter oppgaven trenger. En enkel utstyrsoppsett kan klare seg med åtte til ti ruter, mens en arbeidsrutine med mange valg fort krever det dobbelte. Hver rute må ha en tydelig handling, et utsnitt du faktisk kan filme, og en tekst som er kort nok til å leses.

Mange gjør feilen å lage én rute per bevegelse. Da blir storyboardet langt, tungvint og dyrt å følge opp. Slå heller sammen bevegelser som hører naturlig sammen, for eksempel å løsne tre skruer i samme grep, og vis dem i ett utsnitt.

Jo færre ruter du trenger for å være forståelig, desto lavere blir kostnaden i alle ledd: skriving, opptak og klipp. Å stryke en rute er ofte den billigste forbedringen du kan gjøre.

• Slå sammen bevegelser som hører sammen
• Hold hver rute til én tydelig handling
• Stryk ruter som bare gjentar forrige trinn

Den andre driveren er hvor mange nærbilder du planlegger. Et nærbilde krever ofte at du bytter objektiv, flytter kameraet eller lyser opp en liten flate på nytt. Det tar mer tid enn et totalbilde, og feil fokus oppdages gjerne først i klippeprogrammet.

I malen setter jeg derfor et lite merke i ruta når utsnittet er et nærbilde. Da ser jeg med en gang hvor mange slike jeg har, og kan vurdere hvilke som virkelig hjelper seeren. Et nærbilde av en kontakt som må vendes riktig vei er verdt innsatsen. Et nærbilde av en hånd som holder et verktøy er det sjelden.

Spør deg selv for hver rute om seeren ville gått glipp av noe uten det. Svaret sparer deg for mange minutter i innspillingen.

Tredje driver er teksten som skal stå på skjermen. Det virker raskt å skrive ei setning per rute, men teksten må også være kort, stå lenge nok og ikke dekke det viktige i bildet. Hver av dem er en egen vurdering, og de kommer tilbake når du ser resultatet.

Jeg anbefaler å skrive teksten direkte i ruta, i selve malen, og lese den høyt for deg selv. Hvis du snubler, er den for lang. Tell deretter omtrent hvor mange sekunder en rolig leser trenger, og sett det som minstetid for ruta.

Dette arbeidet er billig om det gjøres tidlig og dyrt om det gjøres under klipping, fordi da må tekst, tidspunkt og bilde justeres sammen. Planlegg teksten med like stor omhu som bildene.

• Les teksten høyt før du godtar den
• Gi hver tekst minst like mange sekunder som du trenger å lese den
• Hold teksten unna det området som viser handlingen

Den fjerde driveren er erfaring. Den som har laget få demonstrasjoner, bruker lenger tid på å velge utsnitt og rekkefølge, og gjør flere om-opptak. Det er helt normalt, og det er ikke noe å skamme seg over. Malen er laget for å korte ned nettopp den læringskurven.

Samarbeid påvirker også tiden. Hvis to personer deler en mal, må de bli enige om hva en rute skal inneholde. Avtal det på forhånd: hva som skrives i handlingsfeltet, hvordan utsnitt beskrives, og hvem som godkjenner teksten.

Det er en liten investering i samtale som sparer mye tid senere. På kurset bruker vi første økt til å fylle ut én felles rute, slik at alle ser hva som regnes som ferdig.

Hvis jeg skulle gi én fremgangsmåte, er den denne. Skriv først hele handlingsrekkefølgen som en vanlig liste, uten bilder. Overfør den deretter til malen og vurder utsnitt per rute. Til slutt skriver du skjermtekst. Å gjøre det i den rekkefølgen gir færrest omarbeidinger.

Test storyboardet på en kollega som ikke kjenner oppgaven. Be vedkommende peke på hva som er uklart, uten at du forklarer. Hver misforståelse du finner nå, er ett opptak du slipper å ta om.

Og husk at målet er ikke et pent storyboard, men en demonstrasjon som kan følges uten ord. Bruk akkurat så mye tid på malen som trengs for å nå det, og ikke mer.

• Skriv rekkefølgen som liste først
• Fyll ut utsnitt, deretter skjermtekst
• La en uinnvidd kollega teste rutene