Fem feil med tekst på skjermen, og slik unngår du dem

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at en hel forklaring havner i én og samme tekstboks. Seeren må velge mellom å lese og å se på det som skjer. Uten tale finnes det ingen stemme som kan fordele oppmerksomheten, så teksten tar hele plassen.

Tommelregelen min er én handling per tekst. Et trinn som «Skru av dekselet» holder lenge. Hvis du trenger et «og» for å få med alt, er det som regel to trinn, og de bør ha hver sin tekst.

Et lite knep: les teksten høyt for deg selv og tell hvor mange ting en person faktisk skal gjøre. Er svaret mer enn én, deler du den. Det føles overdrevent i manuset, men ser rolig og ryddig ut på skjermen.

• Én handling per tekst
• Bruk verb først: «Trykk», «Løsne», «Velg»
• Del opp setninger som inneholder «og»

Den neste feilen er visningstid. Den som skriver manuset kjenner innholdet og leser raskt, og regner derfor ut for kort tid. Seeren leser første gang, mens hendene kanskje allerede holder utstyret.

Jeg ber deltakerne teste med en kollega som ikke har sett videoen. Hvis kollegaen rekker å lese teksten og så løfte blikket til bildet, er tiden riktig. Rekker hen bare å lese, må teksten stå lenger eller bli kortere.

Husk også at tekst bør komme et øyeblikk før handlingen den beskriver, ikke midt i den. Da vet seeren hva som skal skje, og kan følge med på selve bevegelsen. Står teksten til handlingen er ferdig, kommer hjelpen for sent.

• Test med en person som ikke kjenner innholdet
• La teksten komme litt før handlingen
• Ikke la den stå lenger enn trinnet varer

Plassering er en feil som er lett å overse i manusfasen. Når du skriver, tenker du på ordene og ikke på hva som befinner seg bak dem. I ferdig video havner teksten over en knapp, en kontakt eller hendene som viser grepet.

Tegn derfor inn et tekstfelt i storyboardet, i en egen rute ved siden av bildeutsnittet. Da ser du allerede i planleggingen om teksten og motivet kolliderer. Er motivet i nedre halvdel, legger du teksten øverst, og omvendt.

Hold deg til samme plassering gjennom hele videoen. Hopper teksten rundt, må seeren lete etter den hver gang, og det koster oppmerksomhet som burde gått til selve demonstrasjonen. Fast plass gjør at blikket vet hvor det skal.

• Tegn tekstfeltet inn i storyboardet
• Velg en fast plassering gjennom hele videoen
• Flytt teksten, ikke motivet, når de kolliderer

Tekst som ser fin ut på en stor arbeidsskjerm, kan være uleselig på en mobil i en verkstedhall. Lys grå skrift på lys bakgrunn, tynne bokstaver og små størrelser er klassikere. Mange ser opplæringsvideoer på små skjermer, ofte med lyden av.

Velg en enkel, tydelig skrifttype i regulær eller halvfet vekt, og en størrelse du kan lese på armlengdes avstand fra telefonen. Bruk en rolig, ensfarget flate bak teksten når bakgrunnen i bildet er urolig, slik at kontrasten holder uansett hva kameraet viser.

Ikke bruk farge som eneste signal. Hvis en advarsel bare skiller seg ut ved å være rød, går den tapt for dem som ser farger annerledes. Legg til et ord som «Obs» eller et tydelig symbol, så bærer teksten meldingen selv.

• Test lesbarheten på en liten skjerm
• Bruk en flate bak teksten ved urolig bakgrunn
• La aldri farge være eneste signal

Den siste feilen handler ikke om selve videoen. Mange glemmer at noen ikke kan se bildet, eller ikke kan lese tekst som forsvinner raskt. Da blir hele opplæringen utilgjengelig, uansett hvor god den er for andre.

Skriv derfor en ren tekstversjon ved siden av: trinnene i rekkefølge, med det som vises i bildet beskrevet kort. Du har allerede mesteparten av materialet i manuset, så arbeidet er mindre enn det ser ut til. Teksten fungerer også for dem som vil skrive ut en sjekkliste.

Jeg pleier å lese tekstversjonen uten å se videoen. Henger fremgangen sammen, er den god nok. Mangler det et ledd, er det oftest også et hull i selve videoen, og da har du funnet en feil før noen andre gjør det.

• Bruk trinnene fra manuset som utgangspunkt
• Beskriv kort hva som vises i bildet
• Les den uten å se videoen for å finne hull

Før du filmer, går jeg gjennom manuset med fem spørsmål, ett for hver feil. Sier hver tekst bare én ting? Er visningstiden testet? Dekker teksten noe viktig? Er den lesbar på liten skjerm? Finnes det en tekstversjon som holder alene?

Gjør gjennomgangen med blyant i hånden, rute for rute i storyboardet. Det tar kort tid, og det er langt billigere å rette en tekstlinje på papir enn å legge om en ferdig montasje. De fleste feilene viser seg allerede her.

Be gjerne en annen lese gjennom uten forklaring fra deg. Skjønner personen fremgangen bare ut fra bilde og tekst, har manuset gjort jobben sin. Spør hen hvor hun nølte, og bruk svaret til å stramme inn ordene.