Et trinn om gangen: Siris tekstversjon av en kaffemaskinvideo
Siri lagde en opplæringsvideo uten tale for et kaffeanlegg, men kollegaer med nedsatt syn fulgte ikke med. Her er hvordan en ren tekstversjon løste det, trinn for trinn.
5 min lesetid
Siri og videoen som ikke nådde fram
Siri jobber på et lite kontor og hadde laget en opplæringsvideo uten tale for rengjøring av kaffemaskinen. Bildene var rolige, nærbildene var gode, og teksten på skjermen sto lenge nok. Likevel kom det tilbakemeldinger fra to kolleger som ikke kunne følge med: den ene har sterkt nedsatt syn, den andre så videoen på en telefon uten lyd og med liten skjerm.
Hun tok kontakt etter at hun hadde gått gjennom modulen om tekstalternativ til bilder. Spørsmålet hennes var enkelt: hva er egentlig galt med en video som ser tydelig ut for henne selv? Svaret var at hun kjente maskinen fra før, og derfor fylte hun hull som andre ikke kunne fylle.
Jeg ba henne sende meg manuset og tre stillbilder fra videoen. Allerede i det første bildet så vi problemet: en hånd åpner et lokk, men ingenting i bildet sier hvilket lokk, eller hva som er på innsiden.
Første grep: skriv det som skjer, ikke det som vises
Mange begynner med å beskrive utseendet: en grå maskin, en hånd, et vannkar. Det hjelper lite. En tekstversjon av en instruksjon skal fortelle hva som gjøres, i hvilken rekkefølge og med hva, slik at leseren kan utføre det uten å se bildet.
Siri skrev om første trinn fra «Hånden åpner lokket» til «Løft lokket på toppen av maskinen opp og mot deg. Under ligger vanntanken.» Forskjellen er liten på papiret, men stor i bruk. Leseren vet nå hvor lokket sitter, hvilken retning det beveger seg, og hva som kommer til syne.
Vi gikk gjennom alle seks trinnene på samme måte. Hvert trinn fikk én handling, ett objekt og ett synlig resultat. Der videoen viste noe bare med et nærbilde, la vi til en setning om hva nærbildet viser, for eksempel at en liten pil på vannkaret markerer maksimal fylling.
- Én handling per trinn
- Navngi objektet og hvor det sitter
- Si hva som er resultatet av handlingen
Det som overrasket henne: rekkefølgen ble bedre
Underveis oppdaget Siri noe hun ikke hadde ventet. Da hun skrev trinnene ut som ren tekst, så hun at to av dem sto i feil rekkefølge i videoen. Hun skyllet vanntanken før hun hadde tatt den ut av maskinen, og det fungerer bare fordi hun alltid gjør det riktig i praksis.
I en video går sånt upåaktet hen, fordi bildene beveger seg fort og øyet tilgir mye. I en nummerert tekst er feilen tydelig: trinn tre refererer til en tank som først løftes ut i trinn fire. Tekstalternativet ble dermed en kontroll av selve manuset.
Dette er et poeng jeg gjentar for deltakerne. Tekstversjonen er ikke bare tilrettelegging for andre. Den er en prøve på om handlingsrekkefølgen holder, uavhengig av om bildene er vakre eller ikke.
Hvordan teksten og videoen ble liggende sammen
Neste spørsmål var praktisk: hvor skal teksten stå? Siri valgte å legge den rett under videoen på intranettsiden, som en nummerert liste med samme trinnnavn som i skjermteksten. Da kunne leseren hoppe mellom video og tekst uten å miste stedet.
Vi diskuterte også lengde. En tekstversjon som er lengre enn selve videoen oppleves tung. Hun strammet hvert trinn til to korte setninger, og flyttet advarsler, som at maskinen må være slått av og kald, til en egen linje øverst. Slik fikk sikkerhetsinformasjonen en fast plass som ikke forsvant i trinnene.
Overskriften ble også bevisst konkret: «Rengjøring av kaffemaskinen, seks trinn». Den som bruker skjermleser, får da vite med en gang hva siden inneholder og hvor lang den er.
- Nummerert liste rett under videoen
- Samme trinnnavn som i skjermteksten
- Advarsler samlet øverst, ikke spredt
Testen med kollegaene
Før hun delte siden, ba Siri kollegen med nedsatt syn lese opp teksten med skjermleseren sin og utføre rengjøringen uten å se videoen. Det tok litt lengre tid enn vanlig, men alle seks trinnene gikk gjennom uten spørsmål, bortsett fra ett.
I trinn fem sto det «trykk på knappen til venstre». Kollegaen spurte: venstre sett fra hvilken side? Siri skrev det om til «knappen på maskinens venstre side, sett fra den som står foran den». Slike små presiseringer fanger man først når en annen enn en selv leser teksten.
Den andre kollegaen så videoen på telefon uten lyd, og sa at det var første gang hun forsto hvorfor vanntanken må tas ut. Teksten hadde en setning om at kalkrester samler seg i bunnen. Den setningen sto ikke i videoen.
Hva jeg tar med meg fra saken
Saken med Siri viser hvorfor vi har tekstalternativet som eget tema i kurset. Det er lett å se det som et tillegg til slutt, men det virker best når det skrives mens manuset ennå er i endring, ikke etter at videoen er klippet.
Hun gjør nå dette som fast rutine: først stikkord for hver rute i storyboardet, deretter tekstversjonen, og så filming. Når teksten ikke går opp, endrer hun manuset før kameraet slås på. Det sparer henne for omopptak.
Jeg liker at resultatet er vanlig og rolig. Ingen spesiell teknikk, bare nøyaktige setninger skrevet i samme rekkefølge som handlingen.
- Skriv tekstversjonen før filming
- La en annen lese den uten bildene
- Rett opp rekkefølgen i manuset, ikke bare i teksten
Et tekstalternativ ble for Siri mer enn tilrettelegging. Det gjorde videoen forståelig for flere, avdekket to trinn i feil rekkefølge og ga henne en rutine hun bruker på neste video også. Prøv det selv i disse høstukene: ta en av dine egne demonstrasjoner, skriv den som nummererte trinn, og la noen som ikke har sett videoen forsøke å følge den. Det de stopper opp ved, er stedene som må skrives om.