Da Kari ordnet trinnene sine og slapp å forklare bakpå

Kari kontaktet oss i begynnelsen av høsten. Hun jobber på en liten bedrift og skulle lage en opplæringsvideo for et kaffeapparat som nyansatte skulle rengjøre hver fredag. Videoen var filmet, men hun var ikke fornøyd. Den var rolig, bildene var skarpe, og likevel ringte kollegene henne med spørsmål etterpå.

Hun fortalte at hun hadde filmet i den rekkefølgen hun selv gjør jobben, slik den sitter i hendene hennes. Det virket naturlig der og da. På skjermen ble det derimot en lang rekke handlinger uten tydelige skiller, og seeren fikk aldri vite hva som var forberedelse og hva som var selve rengjøringen.

Jeg ba henne sende meg et skjermbilde av hver filmsekvens og skrive én setning under hver. Det er en enkel øvelse vi bruker i kurset, og den avslører ofte mer enn en lang gjennomgang.

Da setningene lå under hverandre, så vi problemet med en gang. Tre av dem begynte med samme handling, men viste ulike deler av apparatet. To trinn var byttet om i forhold til hva som faktisk måtte skje først: hun skylte vanntanken før hun hadde tatt ut brukt kaffegrut.

Det er en typisk feil i handlingsrekkefølge. Hvert trinn føles riktig for den som kan oppgaven, men seeren uten forkunnskaper har ingen måte å oppdage at noe står i feil rekkefølge før det går galt. Uten tale kan ikke videoen korrigere seg selv underveis.

Vi satte oss derfor ned og gikk gjennom listen trinn for trinn. For hvert trinn stilte vi ett spørsmål: hva må seeren ha sett eller gjort for at dette trinnet skal gi mening?

• Hva må være gjort før dette trinnet?
• Hva ser seeren akkurat nå?
• Hva forventer seeren at skjer neste?

Karis opprinnelige liste hadde tolv punkter, men flere av dem var egentlig to eller tre handlinger i ett. «Rengjør brygghodet» inneholdt å løsne en skive, børste, skylle og sette den tilbake. Når et trinn rommer for mye, vet ikke seeren hvilken del som er viktig.

Vi delte listen til atten mindre trinn, hvert med én tydelig handling. Det ble flere trinn, men hvert enkelt ble kortere og lettere å følge. Videoen ble ikke mye lengre, fordi hvert klipp ikke lenger trengte tid til å vise alt på en gang.

Samtidig slo vi sammen to trinn som egentlig var én tanke. Poenget er ikke å få flest mulig trinn, men å finne den størrelsen der seeren kan se handlingen, forstå den og være klar for neste uten å spole tilbake.

Når trinnene var delt, gikk vi gjennom dem en gang til, nå to og to. Vi leste trinn ett og trinn to, så trinn to og trinn tre, og spurte om overgangen virket naturlig. Her fant vi to hull der seeren ville ha lurt på hvor en del plutselig hadde havnet.

Det ene hullet gjaldt en liten skål som dukket opp i bildet uten forklaring. Vi la inn et kort klipp der skålen tas frem og settes på plass. Det tok tre sekunder, men fjernet et spørsmål som ellers ville ha stått uten svar gjennom resten av videoen.

Slike hull er vanskelige å se selv. Derfor anbefaler jeg alltid å la en annen person lese listen uten å se videoen. Om noen kan gjette hva som kommer etter hvert trinn, er rekkefølgen sannsynligvis god nok.

Kari klippet om videoen med den nye rekkefølgen. Hun la til en kort tekst på skjermen for hvert av de atten trinnene, men holdt dem så korte at de ikke konkurrerte med bildet. Nummeringen ble stående i hjørnet, slik at seeren alltid visste hvor de var.

Hun viste videoen til to kolleger som ikke hadde sett den før, og ba dem utføre rengjøringen uten å stille spørsmål. Begge klarte det. Den ene stoppet én gang for å spole tilbake, ved trinnet med skålen vi hadde lagt til, og kom raskt videre.

Hun skrev til meg etterpå at spørsmålene på fredagene hadde sluttet. Det er ikke noe vi kan love alle, for hver oppgave er forskjellig, men i dette tilfellet var det nok å ordne rekkefølgen.

Karis historie er ikke uvanlig. De fleste som lager demonstrasjoner kan oppgaven for godt, og det gjør det vanskelig å se den utenfra. Rekkefølgen sitter i kroppen, ikke i planen.

Det som hjalp henne var å få trinnene ned på papir før hun klippet, og å teste dem på en person som ikke kunne oppgaven. Det krever ingen dyrt utstyr, bare tid og en villig leser. I kurset bruker vi nettopp denne øvelsen i modulen om handlingsrekkefølge.

Neste gang du planlegger en video, prøv å skrive trinnene som korte setninger først. Se om noen setning rommer to handlinger, og om noen overganger krever kunnskap seeren ikke har fått.

• Skriv ett trinn per setning
• Del trinn som rommer flere handlinger
• La en uvitende leser teste listen